Du er her: Forside / Artikler / Artikler

Artikler

Endre språk

Mot global bærekraftighet

I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.

Les mer

Land og jord taper terreng til menneskelig aktivitet

Land og jord er nødvendig for naturlige systemer og menneskesamfunnet, men menneskelig aktivitet truer funksjonen til de samlede landressursene, inkludert jord. Hvorfor skjer dette? Hva gjør Europa for å forhindre det? 2015 er det internasjonale året for jord, så vi stiller disse spørsmålene til Geertrui Louwagie, prosjektleder for jordvurderinger og -rapportering ved Det europeiske miljøbyrået.

Les mer

Grønn infrastruktur: bedre levevilkår via naturbaserte løsninger

Grønn infrastruktur tilbyr attraktive løsninger for miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, og må derfor integreres fullt ut over ulike politikkområder. Mens Det europeiske miljøbyrået forbereder seg på å offentliggjøre en rapport om rollen grønn infrastruktur har for demping av effekten av naturkatastrofer relatert til klimaendringer, snakket vi med hovedforfatteren, Gorm Dige, prosjektleder for territorialt miljø, retningslinjer og økonomisk analyse.

Les mer

Klimaendringene og byene

Nå bor de fleste i Europa i byer, så de infrastrukturvalgene vi gjør, vil få stor betydning for hvordan vi vil klare klimaendringene. Hyppigere regn, flom og hetebølger er noen av de utfordringene Europas byer vil kunne oppleve som følge av klimaendringene. Vi spurte Holger Robrecht, stedfortredende regiondirektør for Europa i Local Governments for Sustainability/ICLEI hva byene gjør for å tilpasse seg klimaendringene.

Les mer

Klimaendringer og helse

Klimaendringene i Europa påvirker allerede folkehelsen. Det vil de også i framtiden. Hvordan påvirkes Europas befolkning i dag? Hvordan vil framtiden se ut? Det var spørsmålene vi stilte til Bettina Menne fra WHO Europa.

Les mer

Er vi forberedt på klimaendringene?

Klimaendringene medfører konsekvenser for menneskelig helse, for økosystemene og for økonomien, og disse konsekvensene vil blir enda mer alvorlige i de kommende tiårene. Hvis vi ikke gjør noe med dem nå, kan de koste oss veldig dyrt, både i form av dårlig helse, skadevirkninger på økosystemene og skader på eiendom og infrastruktur. Det gjennomføres nå tilpasningsprosjekter over hele Europa som et ledd i forberedelsene på et endret klima.

Les mer

Klimaendringer og investeringer

Tiltak for å redusere og tilpasse oss klimaendringene anses ofte som kostbare og som en ytterligere økonomisk byrde. Men i landene i Europa bruker vi allerede både offentlige og private midler på forskning, infrastruktur, landbruk, energi, transport, byutvikling, velferdsordninger, helse og naturvern. Det vi kan gjøre, er å sikre at disse midlene brukes på de mest miljøvennlige og bærekraftige alternativene som samtidig vil bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Les mer

Begrensning av klimaendringene

2014 er det varmeste året som noen gang er registrert. Det var også nok et år i rekken av stadig varmere tiår. For å begrense den globale oppvarmingen til 2 °C over førindustrielt nivå og redusere konsekvensene av klimaendringene mest mulig, kreves betydelig kutt i utslippene av klimagasser til atmosfæren. Regjeringene kan fastsette mål, men når det kommer til stykket, er det industrien, næringslivet, kommuner og husholdninger som må gjennomføre tiltakene. Tiltakene må ta sikte på å sikre at utslippene reduseres, at konsentrasjonene av klimagass i atmosfæren stabiliseres, at temperaturene ikke lenger øker, og at klimaendringene begrenses.

Les mer

Landbruket og klimaendringene

Landbruket både bidrar til klimaendringene og påvirkes av klimaendringene. EU må redusere utslippene av klimagasser fra landbruket og tilpasse sitt system for matvareproduksjon for å håndtere klimaendringene. Men klimaendringene er bare en av mange pressfaktorer for landbruket. Med en økende global etterspørsel og konkurranse om ressursene må EUs matproduksjon og matforbruk ses i et bredere perspektiv der landbruk, energi og matvaresikkerhet ses i sammenheng.

Les mer

Jordbunnen og klimaendringene

Jordbunnen er et viktig — ofte oversett — element i klimasystemet. Den er det nest største karbonlageret, eller "sluket", etter havet. Avhengig av region kan klimaendringene gjøre at mer karbon blir lagret i planter og jord på grunn av vegetasjonsvekst, eller at mer karbon blir sluppet ut i atmosfæren. Å gjenoppbygge økosystemene på land og bruke arealene i byer og landdistrikter på en bærekraftig måte kan bidra til at vi kan redusere og tilpasse oss klimaendringene.

Les mer

Klimaendringene og havet

Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold. Mange menneskers levebrød avhenger av det biologiske mangfold og økosystemene i havet, så tiltak for å begrense oppvarmingen av havene må treffes raskt.

Les mer

Europas landbruk: hvordan gjøre maten vår rimelig, sunn og miljøvennlig

For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.

Les mer

Miljø, helse og økonomi må ses i sammenheng

Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.

Les mer

Fra endring til overgang

Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Hvordan kan vi styre endringene slik at vi oppnår global bærekraftig utvikling innen 2050? Hvordan skal vi klare å finne balansen mellom økonomi og miljø, mellom kort sikt og lang sikt? Svaret ligger i at vi må håndtere overgangsprosessen uten å kjøre oss fast i systemer som ikke er bærekraftige.

Les mer

Luftforurensning: uten kunnskap kommer vi ingen vei

– Den gode nyheten er at situasjonen er blitt mye bedre de siste tiårene. Men dessverre er det ikke forurensningen med de mest helsefarlige eller miljøskadelige stoffene som har gått mest ned, sier Valentin Foltescu, som arbeider med luftkvalitetsvurderinger og luftkvalitetsdata i Det europeiske miljøbyrå. Vi spurte Valentin hva Miljøbyrået gjør når det gjelder luftkvalitet, og hva de nyeste dataene innebærer.

Les mer

Hver gang du trekker pusten

Vi puster fra det øyeblikk vi blir født, til vi dør. Luft er et livsviktig og konstant behov, ikke bare for oss mennesker men for alt liv på Jorden. Dårlig luftkvalitet får konsekvenser for oss alle. Det skader både vår og miljøets helse, noe som fører til økonomiske tap. Men hva består luften vi puster inn av, og hvor kommer de ulike luftforurensende stoffene fra?

Les mer

Dublin griper fatt i helseproblemer som skyldes luftforurensning

Martin Fitzpatrick er direktør for miljørettet helsevern i Dublin kommunes enhet for overvåking av luftkvalitet og støy. Han er også kontaktpunkt i Dublin for et pilotprosjekt som DG Miljø i Europakommisjonen og Det europeiske miljøbyrå har igangsatt med sikte på å forbedre gjennomføringen av regelverket for luftkvalitet. Vi spurte ham hvordan Dublin takler helseproblemer relatert til dårlig luftkvalitet.

Les mer

Økt kunnskap om luft

Vår kunnskap om og forståelse av luftforurensning øker for hvert år. Vi får et stadig større nettverk av målestasjoner som rapporterer data om en lang rekke luftforurensende stoffer, som suppleres med resultatene fra luftkvalitetsmodeller. Nå må vi sørge for at vitenskapelig kunnskap og politiske retningslinjer fortsetter å utvikle seg hånd i hånd.

Les mer

Regelverk om luftkvalitet i Europa

Luftforurensningen er ikke den samme alle steder. Ulike forurensende stoffer slippes ut i atmosfæren fra en lang rekke kilder. Så snart de er kommet ut i atmosfæren, danner de nye forurensende stoffer og spres rundt om i verden. Det er ingen enkel oppgave å utforme og gjennomføre retningslinjer som tar høyde for denne kompleksiteten. Under er en oversikt over regelverket om luftkvalitet i Den europeiske union.

Les mer

Inneluftkvalitet

Inneluftkvalitet

30.07.2013

Mange av oss tilbringer gjerne så mye som 90 % av tiden vår innendørs — hjemme og på jobb eller skole. Kvaliteten på luften vi puster innendørs, har også en direkte betydning for helsen vår. Hva er bestemmende for inneluftkvaliteten? Er det noen forskjell på luftforurensningen utendørs og innendørs? Hvordan kan vi få bedre inneluftkvalitet?

Les mer

Dokumenter handlinger
Det Europeiske Miljøbyrået (EEA)
Kongens Nytorv 6
1050 København K
Danmark
Telefon: +45 3336 7100