neste
forrige
elementer

Jordbunn

Endre språk
Side Sist endret 15.03.2023
2 min read
Topics:
Vi er avhengige av jordbunnen for 90 prosent av all mat, alt fôr, alle fibre og alt brensel, og i jordbunnen finner vi råstoff til alt fra hagebruk til bygg- og anleggssektoren. Jordbunnen er helt avgjørende for økosystemenes helse: den renser og regulerer vannet, den er motor i næringssyklusene, og den er gen- og artsreservoar som bidrar til det biologiske mangfoldet. Den er et globalt karbonsluk og spiller en viktig rolle for å begrense klimaendringene og virkningene av dem. Ved å bevare spor fra fortiden er den dessuten en viktig del av vår kulturarv.

Imidlertid utsettes jordbunnen for vedvarende, ofte motstridende krav fra samfunnet. Dermed står jordens evne til å levere økosystemtjenester under press, både når det gjelder funksjonen som matprodusent, som reservoar for biodiversitet og som regulator for gasser, vann og næringsstoffer. Jordbunnen utsettes for forsegling, erosjon, tap av organisk materiale og forurensning i en grad som svekker dens motstandskraft og evne til å absorbere endringene den utsettes for.

I løpet av én generasjon kan jord bli en ikke-fornybar ressurs. For at vi skal kunne ha nytte av den også i framtiden, er vi som samfunn nødt til å forvalte den på en bærekraftig måte. Til tross for alle de aktiviteter som i siste instans er avhengige av jordbunnen, finnes det ikke noe eget EU-regelverk for jordbunnen. I motsetning til vann og luft har jordbunnen i dag bare et indirekte vern, eventuelt innenfor rammen av en sektorpolitikk, for eksempel innenfor landbruk og skogbruk, energi, vann, klimaendring, naturvern, avfall og kjemikalier. Mangelen på en helhetlig jordpolitikk på EU-plan gjenspeiler seg i mangelen på harmoniserte jorddata.

Likevel har det vært utvikling det siste tiåret. Politikk har blitt utformet, og innsatsen når det gjelder data, samordnes. Europakommisjonens temastrategi for jord fra 2006 vektlegger behovet for å sikre jordbunnens virkemåte, en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig utvikling. I global sammenheng behandles jordrelaterte problemstillinger under det bredere temaet arealforringelse (som så langt har vært begrenset til tørrmarksområder) i FNs forørkningskonvensjon (UNCCD). I den senere tid er begrepet jordfunksjoner og tanken om vern av disse blitt nedfelt i konseptet “land-degradation-neutrality” i forbindelse med målene om bærekraftig utvikling vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. Bærekraftsmålene inneholder også mål på jordkvalitet, jordforurensning og kjemikalie- og avfallshåndtering. Gjennomføringen av bærekraftsmålene kan bli et viktig verktøy for jordverntiltakene i Europa. Innsatsen for å harmonisere og standardisere jorddata til offentlig bruk går i takt med dette, både globalt og i Europa.

EEA produserer indikatorbaserte vurderinger om en rekke arealbruks- og jordrelaterte temaer under samleemnet arealbruks- og jordindikatorer (LSI-datasettet). LSI-datasettet inneholder indikatorer om arealbeslag, infiltrasjonsevne, håndtering av forurenset grunn, vanninnhold i jordbunnen, jorderosjon og organisk karbon i jord. Indikatorer om fragmentering og arealgjenvinning planlegges nå. Takket være jordobservasjonsprogrammet Copernicus blir flere av disse indikatorene regelmessig oppdatert. EEA offentliggjør også frittstående rapporter om spesifikke jordrelaterte emner, som effektiv bruk av jordressurser i urbaniserte områder, eller nærings- eller metallbelastning på jordbunnen.

EEA samarbeider med kolleger i Europakommisjonen (spesielt Det felles forskningssenter (JRC) og GD for miljø), Eionet-representanter fra de nasjonale emnesentrene for jord og arealbruk eller arealplanlegging og andre europeiske nettverk og eksperter. EEAs globale partnere er blant annet UNCCD-sekretariatet, FAOs Global Soil Partnership, Global Land Indicators Initiative (tilrettelagt av FNs bosettingsprogram (UN-Habitat)) og FNs miljøprogram.

Siden 1996 støttes EEA i dette arbeidet av de europeiske emnesentrene (ETC). På området jord er det Emnesenter for by-, areal- og jordsystemer (ETC/ULS), som kom i drift i 2014, som støtter EEA i dette arbeidet. I 2007 ble jorddataaktivitetene overført til Det europeiske jorddatasenter ved Det felles forskningssenter (JRC).

Permalinks

Geographic coverage

Topics

Topics:
Dokumenter handlinger