Politisk kontekst

ETAP supplerer Europakommisjonens reguleringsvirksomhet og omhandler de tre dimensjonene i Lisboa-strategien direkte: vekst, sysselsetting og miljø. Med utgangspunkt i ETAP har medlemsstatene utviklet formelle nasjonale veikart som beskriver planer, tiltak og resultater som er relevante for miljøteknologier og miljøinnovasjoner.

Forskning og utvikling er et viktig element i Lisboa-strategien, som tar sikte på ”å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige og dynamiske, kunnskapsbaserte økonomien i verden”. Den europeiske unions syvende rammeprogram (FP7) for forskning (2007–2013) forventes også å spille en viktig rolle i arbeidet med å nå Lisboa-målene. En rekke europeiske teknologiplattformer vil fortsette å rette FP7 mot behovene i industrien. Disse tar for seg teknologier som vindkraft, hydrogenbrenselceller, solcelleteknologi og nullutslipp fra kraftverk basert på fossile brensler. Slike plattformer vil ha stor betydning for Europas innovasjonsevne når det gjelder å omdanne kunnskap og innovasjon til produkter med økonomisk merverdi og økt miljømessig bærekraft.

Europas ferd mot nullutslipp ble innledet med fastsettelsen av en rekke mål: en reduksjon i utslipp av klimagasser på 20 % innen 2020 (sammenlignet med 1990-nivåer), 20 % av energien skal komme fra fornybare kilder innen 2020, og 10 % av drivstofforbruket i veitransporten skal dekkes av biodrivstoff. Disse målene har skapt et betydelig potensial for nye energiteknologier og for omstruktureringen av tiår gamle energiregimer. I det 21. århundret vil vi oppleve en ny struktur i kraftnettene med nye og mindre, men mer utbredte, teknologier som produserer fornybar energi, og som opererer på mer lokale plan, selv helt ned til den enkelte husholdning.

Teknologiene alene kan ikke løse Europas miljøproblemer. For å oppnå klare økonomiske og miljømessige fordeler er det behov for en kombinasjon av tilnærmingsmåter – fra lovgivningstiltak til frivillige handlinger. Reguleringstiltak som direktivet for integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC) har vist seg å være en effektiv metode for å oppmuntre industri og næringsliv i Europa til å redusere avfallsproduksjonen og ta i bruk resirkulering ved å fremme bruken av ren teknologi.  På samme måte har frivillige tiltak som ordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) ført til kontinuerlige forbedringer av miljøresultatene blant tusenvis av industrier og organisasjoner i Europa.