Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Miljøforurensning påvirker vår helse og livskvalitet. Det europeiske miljøbyrået har i sine rapporter satt søkelyset på denne sammenhengen og hva vi har å vinne på et renere miljø. En del tilfeller av kreft vil kunne forhindres; faktisk vil hvert eneste tiltak vi treffer for å gjøre Europa forurensningsfritt, bidra til å heve vår livskvalitet.
Etter et år med covid-19, og alt det har ført med seg, fortsetter Europa med å lansere tiltakspakker for å nå de ambisiøse målene i den europeiske miljøavtalen. Det er viktig at Europa holder stø kurs mot disse målene, og at Europa anno 2050 blir et robust samfunn tuftet på solidaritet og et sunt miljø for alle.
Luftforurensning, støyforurensning og virkningene av klimaendringer er svært viktige risikofaktorer som påvirker helsen og velferden til europeere. Vi har snakket med Catherine Ganzleben, gruppeleder luftforurensning, miljø og helse, Alberto González, ekspert på luftkvalitet i EEA og Eulalia Peris, ekspert på støyforurensning i EEA for å få vite mer om hva EEA gjør for å få bedre kunnskap om dette viktige området.
Covid-19-pandemien er et klart eksempel på hvor sårbare samfunn og økonomier vi har når store rystelser inntreffer. Miljøskader og klimaendringer forventes å bidra til at slike rystelser rammer hyppigere og kraftigere. I en kritisk tid preget av usikkerhet og utfordringer på rekke og rad er det eneste holdbare å sikre at hver beslutning vi tar, fører oss nærmere målene vi har om et bærekraftig samfunn.
Hvordan kan vi utvikle en mer bærekraftig og robust verden i kjølvannet av koronakrisen? I denne kritiske omstillingsperioden når viktige beslutninger med betydning for fremtiden kommer til å tas, vil Det europeiske miljøbyrået samle kunnskap relatert til korona og miljøet for å bidra til en informert debatt.
De europeiske landene tar drastiske tiltak for å begrense virkningene av Covid-19 på europeernes helse og økonomi. Disse krisene har en tendens til å ha umiddelbare og alvorlige konsekvenser for hele befolkningen og økonomien. Når man vurderer potensialet sitt til å påvirke viktige økonomiske sektorer, forventes koronaviruskrisen å redusere noen av virkningene av økonomiske aktiviteter på miljø og klima. Samtidig representerer de store og brå sjokkene med ekstremt høye kostnader for samfunnet ikke i det hele tatt hvordan EU har forpliktet seg til å forvandle sin økonomi og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Den europeiske grønne avtalen og den nylig foreslåtte europeiske klimarettene krever i stedet permanente og gradvise reduksjoner av utslipp, samtidig som de sikrer en rettferdig overgang, ved å støtte de berørte personene.
Støyforurensning er et økende problem i hele Europa, og mange er kanskje ikke klar over hvordan det kan påvirke helsen. Vi satte oss ned med Eulalia Peris, Det europeiske miljøbyråets ekspert på miljøstøy, og slo av en prat om hovedfunnene i EEA-rapporten «Environmental noise in Europe – 2020» som ble publisert tidligere denne måneden.
Tidligere denne måneden publiserte Det europeiske miljøbyrået rapporten «Europas miljø – tilstand og utsikter 2020» (SOER 2020). Den slo fast at Europa ikke vil nå sine 2030-mål uten hastetiltak de ti neste årene. Det må gjøres noe med den alarmerende raske nedgangen i artsmangfold, økte konsekvenser av klimaendringer og overforbruket av naturressurser. Den ga også noen viktige løsninger, som ville sette Europa på rett spor igjen og nå 2030-målene. Vi satte oss ned med Tobias Lung, EEAs koordinasjons- og vurderingsekspert for SOER, for å snakke om SOER 2020-rapportens rolle.
Det trengs målrettede tiltak for å beskytte de mest sårbare befolkningsgruppene i Europa, blant annet eldre og barn, mot miljøfarer som luft- og støyforurensning og ekstremtemperaturer. Aleksandra Kazmierczak, ekspert på klimatilpasning i Det europeiske miljøbyrået (EEA), forklarer de viktigste funnene i en ny EEA-rapport som ser på sammenhengen mellom sosiale og demografiske ulikheter og eksponering for luftforurensning, støy ogekstreme temperaturer.
Mange forbinder fortsatt kvikksølv med termometre og de fleste vet også at det er giftig. På grunn av giftigheten er kvikksølv på vei ut som produkt i Europa, men mye av det sirkulerer fortsatt i luft, vann, jord og økosystemer. Er kvikksølv fortsatt et problem, og hva blir gjort med det? Vi intervjuet Ian Marnane, EEA-ekspert på bærekraftig ressursbruk og industri.
Det er ingen enkel oppgave å lage miljøpolitikk. På den ene side ønsker europeerne å nyte godt av de fordelene en velfungerende økonomi gir. På den annen side er det betydelige miljø- og helsemessige kostnader knyttet til livsstilsvalgene våre. En systemforståelse av hvordan naturen, økonomien og folkehelsen henger sammen med hverandre, er avgjørende for å fastslå hvilke tilgjengelige politiske alternativer som er best. Det europeiske miljøbyrået har som mål å understøtte politisk beslutningstaking ved å sørge for akkurat denne typen kunnskap.
Takket være nytt regelverk og ny teknologi og mange tiltak for å redusere bruken av sterkt forurensende fossile brensler i mange land har luftkvaliteten i Europa blitt bedre de siste tiårene. Det er imidlertid fortsatt mange mennesker som påvirkes negativt av luftforurensning, spesielt i byene. Luftforurensning er et komplekst problem, og for å håndtere den kreves koordinerte tiltak på mange nivåer. For å involvere innbyggerne er det avgjørende å gi dem informasjon raskt og på en tilgjengelig måte. Luftkvalitetsindeksen vi nylig lanserte, gjør akkurat det. Bedre luftkvalitet vil ikke bare gagne helsen vår, men kan også bidra til at vi kan håndtere klimaendringene.
Vi vet at eksponering for skadelige kjemikalier medfører konsekvenser for menneskers helse og miljøet. Men hvordan kan vi vite hva som anses som trygt, i en tid der den globale kjemikalieproduksjonen øker og stadig nye kjemikalier blir utviklet og tatt i bruk? Vi har diskutert forskjellige spørsmål knyttet til sikker bruk av kjemikalier i Europa og hva EU gjør for å redusere potensielle bivirkninger, med Xenia Trier, som er kjemikalieekspert hos EEA.
I forrige måned ga Det europeiske miljøbyrået (EEA) ut sin foreløpig siste rapport om luftkvaliteten i Europa, som viser at selv om luftkvaliteten sakte blir bedre, er luftforurensning fortsatt den største enkelte miljørelaterte helsefaren i Europa. Vi hadde et møte med Alberto González Ortiz, en av EEAs eksperter på luftkvalitet, for å drøfte funnene i rapporten og hvordan teknologi som satellittbilder kan bidra til å forbedre forskningen på luftkvalitet.
For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.
Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.
For references, please go to https://www.eea.europa.eu/no/themes/human/articles/articles_topic or scan the QR code.
PDF generated on 19.04.2024 - 00:04
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre