Om bymiljøet

Byutviklingen har en sterk europeisk dimensjon. Byer interagerer med og virker inn på arealene rundt, og dermed påvirker de miljøet i et mye større område. Denne utviklingen drives også fram av eksterne faktorer som demografiske endringer, behovet for mobilitet, globaliseringen og klimaendringene. Mindre husholdningsstørrelser og en aldrende befolkning forventes å øke miljøbelastningene i løpet av de neste tiårene. Den videre utviklingen av informasjon, kommunikasjonstjenester og teknologi fører med seg nye, viktige kvalitative endringer i urbane systemer.

Byer og tettsteder fungerer som motorer for utviklingen og er ofte drevet av kulturelle, intellektuelle, utdanningsmessige og teknologiske resultater og innovasjoner. Men dagens trend innen byutvikling, som preges av mer spredt bebyggelse, fører til et høyere forbruk av energi, ressurser, transport and areal, noe som øker klimagassutslippene og luft- og støyforurensningen til nivåer som ofte overskrider de lovlige eller anbefalte grenseverdiene for å ivareta menneskets sikkerhet.

Det totale forbruket, energiforbruket, vannforbruket og avfallsproduksjonen øker i takt med det stigende antallet urbane husholdninger. EEAs rapport om byspredning viser at mer enn en fjerdedel av Den europeiske unions areal er direkte påvirket av den urbane arealbruken: bare fra 1990 til 2000 har byspredningen lagt beslag på et område som er fem ganger så stort som Stor-London. Dette området er hovedsakelig tidligere landbruksareal, noe som har ført til tap av viktige økosystemtjenester, som matvareproduksjon, flomvern og biologisk mangfold.

Begrepet økologiske fotspor viser til hvor mye land- og vannareal en enkeltperson, by eller nasjon krever for å produsere ressursene den forbruker, og for å absorbere avfallet den produserer. Stor-Londons økologiske fotspor er f.eks. 293 ganger så stort som sitt eget areal, dvs. to ganger så stort som Storbritannia.

Luftforurensningen i Europa i perioden 1990–2004 viste at høye konsentrasjoner av svevestøv og bakkenært ozon fortsatt skaper problemer i mange byer og områdene rundt, til tross for at utslippene er redusert. Svevestøv anses i dag generelt som den største trusselen mot menneskers helse fra luftforurensning. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at om lag 100 000 dødsfall i året kan knyttes til luftforurensningen i europeiske byer, og at dette reduserer forventet levetid med i gjennomsnitt ett år.

En viktig årsak til luftforurensning og støyproblemer er økningen i motorisert trafikk, som også fører til en reduksjon i tilgjengelige grønt- og friarealer i bykjernene. Dette gjør at folk flytter ut av byen og til forsteder og bakland. De nye, mindre tettbygde urbane områdene fører til økt bruk av individuell transport som forverrer de eksisterende problemene.